Referat fra SØRK- møtet 18.08.14:
Presidenten ønskes hjertelig velkommen og åpnet møte med noen muntre små historier. Hanne som skulle fortalt om sine opplevelser , var blitt syk, derfor ble det en klubbkveld under overskriften «Vi spør hverandre». Aller først delte Søren en refleksjon med oss der han undret seg over om det finnes flere dimensjoner enn de vi med vårt rasjonale kan fatte. Bakgrunnen var en beretning om to tvillinger som ble adoptert fra Kina til to ulike foreldrepar i henholdsvis Norge og USA. Ingen av dem visste at disse to småjentene var tvillinger, men på en samling for adoptivfamiliene hadde disse to foreldreparene som bodde i hvert sitt land, kjøpt identiske kjoler til sine døtre. Dette ble starten på å løse gåten om at disse to jentene faktisk var eneggede tvillinger. Er det noe annet, noe bak som styrer oss, undret Søren.
Eva Lill fikk spørsmål relatert til den pågående lærerstreiken og dens betydning for hennes skole med elever, lærere og foreldre. Vi fikk en grundig orientering fra Eva Lill om dette og det pedagogiske opplegget rundt første skoledag og leksehjelpordningen. De mange spørsmålene fra klubbmedlemmene, som Eva Lill turnerte svært godt, førte til at dette nesten ble et foredrag i seg selv. Et tankekors som ble reist, er at mange barn ikke føler at de blir sett fordi foreldrene er så opptatt av mobil, nettbrett og PC. Helsesøster merker økt pågang. Foreldrene selv har tatt et flott initiativ til et møte om nettopp dette, kalt «Voksne tar ansvar». La oss håpe på en smitteeffekt til andre skoler også.
Deretter fikk Brian spørsmål om en aktuell hendelse der en person etter truende adferd tilranet seg en bil, midt i travel trafikk, og villmannskjørte til Tønsberg. Dette førte til en dramatisk politijakt, der heldigvis ingen personer ble berørt. Men Brian ga oss noen gode perspektiver rundt politiets arbeid, og den spesielle utfordringen som ligger i å håndtere personer med psykiske lidelser. Heldigvis er samarbeidet mellom politi og helse godt i Vestfold.
Det siste spørsmålet dreide seg om samhandlingsreformen, og hjemmehjelpens oppgaver (og begrensninger) i forbindelse med dette. Anne rakk akkurat å besvare dette, men tema i seg selv kunne vi brukt et helt møte på.
Det ble et meget interessant møte, og det er inspirerende og flott å oppleve hvor mye kunnskap og ressurser som finnes i klubben vår. Referenten blir rent stolt og takknemligJ